- weed
- wi:d
1. noun
(any wild plant, especially when growing among cultivated plants or where it is not wanted: The garden is full of weeds.) ugress2. verb(to remove weeds (from): to weed the garden.) luke- weed outlukeIsubst. \/wiːd\/1) ugress(plante)• the garden is running to weeds2) (overført) ugress, uønskede elementer3) (slang) marihuana(sigarett), gress4) (poetisk) urt, vekst, plante5) (også seaweed) tang6) (hverdagslig, om hest) beinrangel7) (hverdagslig, gammeldags) spinkel person, svekling, spjæling8) (slang, gammeldags) sigar, sigarettill weeds grow apace ukrutt forgår ikke (så lett)the weed (slang, også) marihuanaweeds (også) ugress• the weeds have grown fastugresset har grodd rasktIIverb \/wɪːd\/1) (hagestell) luke, renske (ut), tynne ut• they're weeding the gardende luker i hagen2) (overført) velge ut (av), luke ut• she weeds the collectionhun velger ut samlingenweed of rense for (overført) befri fraweed out velge ut, luke ut• he weeds out the herdhan velger ut flokkenrenske bort, luke ut• I'll just weed out this plantjeg skal bare luke ut denne planten• they weed out weak treesde rensker bort svake trær
English-Norwegian dictionary. 2013.